Det er ikke så mange låvesvaler å se her nå. En og annen gang er man heldig og får nyte synet av flyveferdigheten til denne lille, vakre fuglen. En mesterflyver nesten helt uten sidestykke. Denne sensommerdagen var det fire låvesvaler som lekte seg i luften over hagen, og som alltid når jeg ser denne akrobaten utfolde seg kommer minnene fra tidligere tider tilbake. Oppvokst på gård som jeg er husker jeg det fasinerende synet av flere titalls låvesvaler som satt som perler på en snor på strømkablene som gikk mellom hovedhuset og fjøset. Man husker alle reirene som satt tett i tett oppe under taket på høylåven, og hvordan man nesten måtte se opp for trafikken av låvesvaler på tur ut og inn av låven. Nå som gårdsdriften er en saga blott, driftsbygningene jevnet med jorden, og byen har innhentet oss, er minnene stort sett det som er igjen av låvesvala. Derfor er det å oppleve denne fuglen nå, de få gangene man ser den, et stort øyeblikk for en gammel bondesønn som har vokst opp med denne flyvende mesteren. Det er i slike øyeblikk man skulle ønske barndommen levde evig.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar