Vinterfuglen har ankommet

Nå er det for alvor blitt vinter. Dompapen har ankommet ! Denne lille skjønnheten av en bevinget skapning er ikke så ofte å se om sommeren her i nord. Bare et og annet individ suser forbi her i løpet av sommerhalvåret. Når vinteren kommer dukker imidlertid dompapen opp, og viser seg frem gjennom nesten hele vinteren. Den røde og sorte drakten lyser virkelig opp på foringsplassen i de mørke vinterdagene. En velkommen gjest denne vakre lille fuglen. Gjennom vinterhalvåret domineres foringsplassen ev meiser - granmeis, kjøttmeis og blåmeis, alle vakre små fugler, men dompapen står frem som en liten konge blant alle de små fjærbyltene som hopper rundt på foringsplassen.

Låvesvale

Det er ikke så mange låvesvaler å se her nå. En og annen gang er man heldig og får nyte synet av flyveferdigheten til denne lille, vakre fuglen. En mesterflyver nesten helt uten sidestykke. Denne sensommerdagen var det fire låvesvaler som lekte seg i luften over hagen, og som alltid når jeg ser denne akrobaten utfolde seg kommer minnene fra tidligere tider tilbake. Oppvokst på gård som jeg er husker jeg det fasinerende synet av flere titalls låvesvaler som satt som perler på en snor på strømkablene som gikk mellom hovedhuset og fjøset. Man husker alle reirene som satt tett i tett oppe under taket på høylåven, og hvordan man nesten måtte se opp for trafikken av låvesvaler på tur ut og inn av låven. Nå som gårdsdriften er en saga blott, driftsbygningene jevnet med jorden, og byen har innhentet oss, er minnene stort sett det som er igjen av låvesvala. Derfor er det å oppleve denne fuglen nå, de få gangene man ser den, et stort øyeblikk for en gammel bondesønn som har vokst opp med denne flyvende mesteren. Det er i slike øyeblikk man skulle ønske barndommen levde evig.

Et trostemysterium

Gråtrosten har i alle år fått meg til å fundere over en ting, så også i år. Hver vår komer gråtrosten i rimelig stort antall og slår seg ned i et skogholt rett utenfor hagegjerdet vårt. Her har det vært gråtrostreir så langt tilbake som jeg kan huske. Gråtrosten høres godt i denne perioden hvor reir bygges og gamle reir repareres og gjøres klar til en ny hekkesesong. Hele våren og tidlig sommer er det et svare leven fra både foreldre og unger. Hele skogholtet syder av gråtrostliv. Trosteforeldrene flyr til og fra reirene med mat til den nye trostegenerasjonen, oppofrende og ivrige driver de på. Man kan til og med høre trosteungene som skriker etter mat. Ja, trostesamfunnet er ikke akkurat lydløst. Slik går våren og den tidlige sommeren, reirbygging, egglegging, oppfostring av små trostenøster, helt til disse små nøstene blir flyvedyktige, men så - stillhet !
Ikke en gråtrost å se, ikke en gråtrost å høre. I en måneds tid er alle gråtrostene borte, helt til rundt midten av august, da er de plutselig tilbake. Ikke så støyende som tidligere på sommeren, men man kan høre den stillere skvatringen fra dem der de sitter inne i det tidligere nevnte skogholtet, og igjen kan man både se og høre gråtrosten. Så hva er det jeg funderer på hvert eneste år - jo, gråtrostene mine - hvor er dere den måneden dere er borte fra skogholtet her !?

Vannmelonen og skjæra

For noen dager siden skulle jeg ut i hagen og arbeide litt. Da jeg gikk ut hadde jeg med meg en kvart vannmelon som var blitt litt glemt i kjøleskapet, og derfor hørte mer til i komposten enn i kjøleskapet. På tur dit stanset jeg for å gi fuglene påfyll av mat i automater og brett. Melonen ble plassert på bakken i påvente av at jeg gjorde meg ferdig med foringen. Da dette var utført, og jeg rundet hjørnet på uthuset for å viderebefrakte den noe dvaske vannmelonen til sitt nye oppholdssted, komposten, fløy det skjærer til alle kanter da de oppdaget meg. Vannmelonen var uten tvil blitt et offer for skjærenes glupskhet, og bare skallet var blitt etterlatt. At fuglene spiser mye og mangt er ikke noe nytt, og spesielt ikke at skjærene gjør det, men jeg har aldri før opplevd at noen fugler har forsynt seg av vannmelon. Kanskje fordi jeg ikke forer med melon til vanlig, men hvem gjør vel det. En morsom liten opplevelse iallefall.

Hirsekolber

Småfuglene får spise fritt av en ripsbærbusk

På foringsplassen hos meg fores det for det meste med brødsmuler, solsikkefrø, usaltede nøtter og meiseboller. I tillegg står det en ripsbærbusk rett ved foringsplassen. Denne busken får fuglene fritt forsyne seg av, da vi har andre busker hvor vi høster bær til eget bruk. Rognebær har de også god tilgang på, da foringsplassen ligger nær skogkanten der det vokser en god del rogn. Litt kokosnøtter blir det også på fuglene med jevne mellomrom. For litt mer variasjon i foret fulgte jeg et råd jeg fikk om å henge opp hirsekolber. Vet ikke helt hva jeg skal si om hirsekolber som for til fuglene, men det som er helt klart, på denne foringsplassen iallefall, er at hirsekolbene ikke blir rørt av noen av foringsplassens besøkende. Kanskje ingen av fugleartene som flakser omkring her er spesielt begeistret for hirsekolber. Kolbene skal iallefall få henge oppe en god stund til, så får jeg etterhvert se om noen tør å prøve seg på dem.

Overflyvere

Måker på tur

Gråhegre i flukt

Av og til kan det være spennende nok å bare sitte på altanen og se opp mot den blå himmelen en godværsdag. Nyte været og se på noen små hvite skydotter her og der. Det er alltid noe spennende å se på oppe i luften hvis man bare har litt tålmodighet. Fuglelivet er jo ikke bare på bakken, på fjellet og i skogen. Lufta er jo absolutt fuglenes domene, og det kan være vel så interressant å følge litt med på fuglene som bruker luftrommet over huset ditt som transportvei. Her hos oss flyr det stadig vekk ringduer over, de har sitt tilhold lenger vest, men vi observerer dem daglig i flukt over hagen. En og annen ravn flakser gjerne forbi og fasinerer med sin kullsorte bekledning. Måkene er også et fast innslag der de seiler på luftstrømmene uten å forhaste seg for mye. Det samme gjelder havørna, som majestetisk flyter av gårde høyt oppe i lufta. Favoritten av overflyvere er allikevel gråhegren. Av og til alene, enkelte ganger flere sammen. De holder til i en granskog en kilometers vei herfra, men deres daglige turer til havkanten for å fiske går rett over taket her. En fantastisk flott fugl. Overflyverne er et fint innslag av naturens flyvere. Se opp - fuglelivet er der oppe også.

Frokost for finkefamilien

I dag ble morgenkaffen inntatt på altanen i selskap med et utvalg av våre finkefugler. På bakken under foringsautomatene kunne jeg se både Bjørkefink, Bokfink og Grønnfink. Finkefuglene er egentlig ganske så fine fugler, og en av mine favoritter finnes i denne gruppen av fugler, nemlig noe så enkelt som Bjørkefinken. Med sine vakre fargetegninger og kraftige sang er dette absolutt en fugl å bli glad i. En annen av finkene som gleder meg i år er Bokfinken. I mange år har bokfinken vært fraværende i mitt nærmiljø, men i år har ett par hekket rett i nærheten. To små nøster har de klart å ale opp, og ingenting gleder mer. La oss håpe at dette er begynnelsen på en ny stamme av bokfink her.

Skjæra - en smarting

Skjæra er en fugl som alltid har fasinert meg. Rene, klare farger, som virkelig glinser. En flott fugl rett og slett. Tyvaktig og smart er den også. I år har vi hatt to skjærepar som har hekket i skogbrynet rett utenfor hagen vår, så etterhvert som ungene har vokst seg til har det blitt riktig så mange av dem her. Dette igjen har ført til at foringen av småfuglene har krevd nye løsninger. Skjæra stikker nemlig av med meiseboller og nøtteposer selv om disse blir lagt i holdere. Den enkelt og greit jobber litt med godbitene helt til den klarer å dra med seg hele nettet med nøtter eller meiseboller ut av holderen, og dermed ser vi ikke mer til det foret. En smart fugl som nevnt. Løsningen var egentlig ganske enkel, når jeg bare kom på den. Nå blir meiseboller og nøtteposer bundet fast inni holderne, så nå må skjæra pent forsyne seg på lik linje med de andre fuglene, og ikke stikke av med hele matfatet.

Fugleliv

Interressen for fugler har vært tilstede helt siden barndommen. Noen ekspert på området har jeg aldri blitt, og kommer nok aldri til å bli det heller. Trives fantastisk godt på amatørnivå, og lar fuglelivet være en berikelse i en ellers hektisk hverdag. Morgenkaffe på altanen i ro og fred, mens fuglene inntar frokosten på brett, bakke og automat er en flott start på dagen.
Hagen tiltrekker seg mange slags fugler, og alle er de like velkomne. Bloggen vil bli oppdatert når tid, stunder og lyst tilsier det.