Mangfold på foringsplassen

Så langt i år har fuglelivet ved foringsplassen virkelig vist fram sitt store mangfold. I vinter ble foringsplassen veldig beskjedent besøkt av de fjærkledde, men dette har virkelig snudd seg nå utover våren og hittil i sommer. Det nærmest myldrer av fugl, heldigvis. Siden byen har innhentet oss her på landet, med store byggefelter og mengder med hus, har jeg vært, og er fortsatt spent på hva som skjer med fuglelivet her. Der det tidligere var skog og eng, er det nå asfalt og boliger. Plassen som flora, fauna og fugleliv disponerer blir mindre og mindre for hver dag som går, men så langt i år har fuglelivet rundt foringsplassen eksplodert. Blåmeis, kjøttmeis  og gråspurv dominerer som de alltid har gjort, men grønnfinken og bokfinken er tilbake etter noen år med bare sporadisk opptreden. Gråtrost og stær gjester også foringsplassen daglig, det samme gjør selvølgelig skjæra. Dompap er også å se med jevne mellomrom, og en sivspurv har vært innom og forsynt seg. Ringduene er blitt et fast innslag morgen og sen kveld. Forhåpentligvis er dette en utvikling som vil fortsette, med et mangfold av fugler rundt seg er hagelivet komplett for en hage og fugle entusiast.

Med våren kommer fuglene, forhåpentligvis.

Etter årsskiftet har det vært lite fugl å se på foringsplassen her hos oss. Maten har nesten ikke blitt rørt, og stillheten har vært merkbar. Hvor ble de av, alle disse vinterens lyspunkter ? Svaret på det aner jeg ikke. Vi har lagt bak oss en merkelig vinter her nord, med mangel på snø, og med varmegrader de aller fleste dagene gjennom hele vinteren. Kan dette ha gitt fuglene nok mat ute i skog og mark, og at de derfor har glimret med sitt fravær på foringsplassen ? Kanskje, men jeg vet ikke. Det jeg vet er at nå når våren er kommet krypende nordover, så er også fuglene kommet etter. Kjøttmeisen er her, så også blåmeisen og granmeisen. En og annen dompap slapper av i trærne rundt her, og tidlig i morges kunne jeg se den første gråtrosten. Gråhegre, måker og kråker flyr som vanlig høyt over hustakene, på tur frem og tilbake fra sine daglige gjøremål, og skjæra flakser selvfølgelig rundt omkring overalt her, stolt som en hane over å være ferdig med utbygget på det gamle skjærereiret ytterst i skogkanten. Forhåpentligvis er fuglene tilbake for fullt etterhvert. Det er liksom noe som mangler når de ikke er rundt her slik som de alltid har vært. Vinterens mangel på snø og kulde har gjort vinteren spesiell, men vinterens mangel på småfugler har gjort den enda mer spesiell, så vårens ankoms, og med den småfuglenes ankomst, er mer velkommen i år enn på mange år. Velkommen tilbake våre små bevingede venner !