Vannmelonen og skjæra

For noen dager siden skulle jeg ut i hagen og arbeide litt. Da jeg gikk ut hadde jeg med meg en kvart vannmelon som var blitt litt glemt i kjøleskapet, og derfor hørte mer til i komposten enn i kjøleskapet. På tur dit stanset jeg for å gi fuglene påfyll av mat i automater og brett. Melonen ble plassert på bakken i påvente av at jeg gjorde meg ferdig med foringen. Da dette var utført, og jeg rundet hjørnet på uthuset for å viderebefrakte den noe dvaske vannmelonen til sitt nye oppholdssted, komposten, fløy det skjærer til alle kanter da de oppdaget meg. Vannmelonen var uten tvil blitt et offer for skjærenes glupskhet, og bare skallet var blitt etterlatt. At fuglene spiser mye og mangt er ikke noe nytt, og spesielt ikke at skjærene gjør det, men jeg har aldri før opplevd at noen fugler har forsynt seg av vannmelon. Kanskje fordi jeg ikke forer med melon til vanlig, men hvem gjør vel det. En morsom liten opplevelse iallefall.

Hirsekolber

Småfuglene får spise fritt av en ripsbærbusk

På foringsplassen hos meg fores det for det meste med brødsmuler, solsikkefrø, usaltede nøtter og meiseboller. I tillegg står det en ripsbærbusk rett ved foringsplassen. Denne busken får fuglene fritt forsyne seg av, da vi har andre busker hvor vi høster bær til eget bruk. Rognebær har de også god tilgang på, da foringsplassen ligger nær skogkanten der det vokser en god del rogn. Litt kokosnøtter blir det også på fuglene med jevne mellomrom. For litt mer variasjon i foret fulgte jeg et råd jeg fikk om å henge opp hirsekolber. Vet ikke helt hva jeg skal si om hirsekolber som for til fuglene, men det som er helt klart, på denne foringsplassen iallefall, er at hirsekolbene ikke blir rørt av noen av foringsplassens besøkende. Kanskje ingen av fugleartene som flakser omkring her er spesielt begeistret for hirsekolber. Kolbene skal iallefall få henge oppe en god stund til, så får jeg etterhvert se om noen tør å prøve seg på dem.

Overflyvere

Måker på tur

Gråhegre i flukt

Av og til kan det være spennende nok å bare sitte på altanen og se opp mot den blå himmelen en godværsdag. Nyte været og se på noen små hvite skydotter her og der. Det er alltid noe spennende å se på oppe i luften hvis man bare har litt tålmodighet. Fuglelivet er jo ikke bare på bakken, på fjellet og i skogen. Lufta er jo absolutt fuglenes domene, og det kan være vel så interressant å følge litt med på fuglene som bruker luftrommet over huset ditt som transportvei. Her hos oss flyr det stadig vekk ringduer over, de har sitt tilhold lenger vest, men vi observerer dem daglig i flukt over hagen. En og annen ravn flakser gjerne forbi og fasinerer med sin kullsorte bekledning. Måkene er også et fast innslag der de seiler på luftstrømmene uten å forhaste seg for mye. Det samme gjelder havørna, som majestetisk flyter av gårde høyt oppe i lufta. Favoritten av overflyvere er allikevel gråhegren. Av og til alene, enkelte ganger flere sammen. De holder til i en granskog en kilometers vei herfra, men deres daglige turer til havkanten for å fiske går rett over taket her. En fantastisk flott fugl. Overflyverne er et fint innslag av naturens flyvere. Se opp - fuglelivet er der oppe også.

Frokost for finkefamilien

I dag ble morgenkaffen inntatt på altanen i selskap med et utvalg av våre finkefugler. På bakken under foringsautomatene kunne jeg se både Bjørkefink, Bokfink og Grønnfink. Finkefuglene er egentlig ganske så fine fugler, og en av mine favoritter finnes i denne gruppen av fugler, nemlig noe så enkelt som Bjørkefinken. Med sine vakre fargetegninger og kraftige sang er dette absolutt en fugl å bli glad i. En annen av finkene som gleder meg i år er Bokfinken. I mange år har bokfinken vært fraværende i mitt nærmiljø, men i år har ett par hekket rett i nærheten. To små nøster har de klart å ale opp, og ingenting gleder mer. La oss håpe at dette er begynnelsen på en ny stamme av bokfink her.

Skjæra - en smarting

Skjæra er en fugl som alltid har fasinert meg. Rene, klare farger, som virkelig glinser. En flott fugl rett og slett. Tyvaktig og smart er den også. I år har vi hatt to skjærepar som har hekket i skogbrynet rett utenfor hagen vår, så etterhvert som ungene har vokst seg til har det blitt riktig så mange av dem her. Dette igjen har ført til at foringen av småfuglene har krevd nye løsninger. Skjæra stikker nemlig av med meiseboller og nøtteposer selv om disse blir lagt i holdere. Den enkelt og greit jobber litt med godbitene helt til den klarer å dra med seg hele nettet med nøtter eller meiseboller ut av holderen, og dermed ser vi ikke mer til det foret. En smart fugl som nevnt. Løsningen var egentlig ganske enkel, når jeg bare kom på den. Nå blir meiseboller og nøtteposer bundet fast inni holderne, så nå må skjæra pent forsyne seg på lik linje med de andre fuglene, og ikke stikke av med hele matfatet.