Med våren kommer fuglene, forhåpentligvis.

Etter årsskiftet har det vært lite fugl å se på foringsplassen her hos oss. Maten har nesten ikke blitt rørt, og stillheten har vært merkbar. Hvor ble de av, alle disse vinterens lyspunkter ? Svaret på det aner jeg ikke. Vi har lagt bak oss en merkelig vinter her nord, med mangel på snø, og med varmegrader de aller fleste dagene gjennom hele vinteren. Kan dette ha gitt fuglene nok mat ute i skog og mark, og at de derfor har glimret med sitt fravær på foringsplassen ? Kanskje, men jeg vet ikke. Det jeg vet er at nå når våren er kommet krypende nordover, så er også fuglene kommet etter. Kjøttmeisen er her, så også blåmeisen og granmeisen. En og annen dompap slapper av i trærne rundt her, og tidlig i morges kunne jeg se den første gråtrosten. Gråhegre, måker og kråker flyr som vanlig høyt over hustakene, på tur frem og tilbake fra sine daglige gjøremål, og skjæra flakser selvfølgelig rundt omkring overalt her, stolt som en hane over å være ferdig med utbygget på det gamle skjærereiret ytterst i skogkanten. Forhåpentligvis er fuglene tilbake for fullt etterhvert. Det er liksom noe som mangler når de ikke er rundt her slik som de alltid har vært. Vinterens mangel på snø og kulde har gjort vinteren spesiell, men vinterens mangel på småfugler har gjort den enda mer spesiell, så vårens ankoms, og med den småfuglenes ankomst, er mer velkommen i år enn på mange år. Velkommen tilbake våre små bevingede venner !